ASBEST

Asbest har vært forbudt i Norge i snart 40 år. Fremdeles finnes dette mineralet i mange boliger og du bør være på vakt under oppussing.

–  Fra fortvilte mennesker som har revet noe, og etterpå funnet ut at det er asbest de har holdt på med. Ofte er det småbarnsforeldre som er bekymret for hva de har fått i seg, og om rivearbeidet har gjort at de har spredt asbestfibre rundt i hele huset.

  Mange kjenner seg kanskje igjen i denne beskrivelsen? Norge ligger på verdenstoppen i oppussing og ombygging, og vi river ned og bygger om som aldri før. Men vet vi nok om materialene vi håndterer, mens vi former drømmeboligen?

Kan føre til sykdom

Asbest er en fellesbetegnelse på flere mineraler som finnes naturlig i bergarter. På grunn av en rekke gunstige egenskaper har asbest blitt benyttet i blant annet bygningsarbeid langt tilbake i tid. Først på 70-tallet ble det allment kjent at asbeststøvet kunne føre til alvorlig sykdom. Asbestfibrene har en egenskap som gjør at kroppen ikke klarer å bryte disse ned, og de blir værende i lungene hvor de kan forårsake asbestrelaterte sykdommer som for eksempel kreft og asbestose.

– Det er dosene som avgjør om man blir syk. Derfor er det primært de som blir eksponert for asbest gjennom yrkeslivet som blir syke, fordi dette ofte dreier seg om jevnlig eksponering over en lang periode, forteller Berdal og trekker frem elektrikere, rørleggere og snekkere som yrkesgrupper som er ekstra utsatt.

– Latensperioden for å utvikle asbestrelatert sykdom er lang, stort sett 20 – 30 år. Men det finnes også eksempler på at denne perioden har vært betydelig kortere. Røykere som eksponeres for asbeststøv er ekstra utsatt for å utvikle sykdom, sier Berdal.

I 1985 ble det totalforbud mot all bruk og håndtering av asbest i Norge, og først i 2005 ble det totalforbud i EU.

Ikke ta sjanser

Så lenge asbestholdige byggematerialer er hele, er det stort sett greit. I noen tilfeller kan små bevegelser gjøre at partiklene blir frigitt, som for eksempel rundt vinduer eller i en peis, men vanligvis er det først når vi begynner å rive eller skjære i materialet at fibrene blir frigitt og kommer ut i luften. Derfor er det lurt å gjøre seg kjent med både bolig og materialer før du skal rive eller pusse opp.

– Hvis du finner et materiale du ikke helt kjenner igjen og som skiller seg ut fra annet materiale, bør du skjære av en liten bit og sende det til analyse, forklarer Berdal og sammenlikner oppussingsprosessen med å gå til legen.

– Konsentrasjonen av asbestfibre er høyest i det du river, brekker eller skjærer i asbestholdig materiale.  Derfor bør du ikke ta sjanser, men få hjelp til å stille riktig diagnose så tidlig som mulig, slik at du også kan håndtere materialet på riktig måte. Kanskje er det ikke asbest i materialet i det hele tatt slik at vi kan friskmelde og du slipper unødige bekymringer i etterkant.

Vi blir alle eksponert for asbest i løpet av livet, både inne og ute. Enkelteksponeringer for asbest er, i følge Berdal, trolig ikke noe problem, men for dem som liker å snekre og pusse opp, og som gjør mye av arbeidet selv, er det viktig å være klar over helserisikoen ved asbeststøv.

Må gjøres på ordentlig måte

Langtidseksponering for lave konsentrasjoner av asbestfibre, som eventuelt kan finnes i vanlige innemiljøer, representerer en lav risiko for kreftutvikling. På bakgrunn av asbestens kreftfremkallende egenskaper bør imidlertid frie asbestfibre ikke forekomme innendørs. For å beskytte privatpersoner og arbeidstakere mot mulige helseskadelige effekter av frie asbestfibre, foreslår Folkehelseinstituttet en praktisk norm for å påvise om en spesifikk kilde er tilstede, og som faglig grunnlag for praktiske tiltak. Det er tenkt at denne normen kan benyttes som vurderingsgrunnlag der berettiget mistanke om asbesteksponering har medført målinger. Den praktiske normen er at frie asbestfibre ikke skal forekomme inne i konsentrasjoner over 0,001 fibre pr. ml luft.

  – Asbestplater som er i ro vil ikke frigi fibre, så det beste er selvfølgelig ikke å røre dem, sier Per Schwarze, avdelingsdirektør ved Avdeling for luftforurensing og støy ved Folkehelseinstituttet. - Skal man likevel fjerne en vegg eller liknende bør dette gjøres på ordentlig måte, og gjerne av fagpersoner.

Privatpersoner er imidlertid ikke omfattet av arbeids-miljøforskriftene og kan derfor fjerne asbestholdig materiale fra boligen selv, men på grunn av risikoen ved å håndtere dette materialet bør man være nøye med å bruke beskyttelsesutstyr.

– Velger man å gjøre arbeidet selv må man være varsom, bruke verneutstyr og sørge for ordentlig utlufting etterpå, sier Schwarze.  Det er også viktig å tenke på at asbestfibre kan spres til omgivelsene og skape bekymring og helserisiko. Ved rivings- og reparasjonsarbeider eller der asbestholdige materialer er skadet, kan nivåene av asbestfibre i lufta øke dramatisk og nå potensielt risikable nivåer.

Yngre mennesker blir syke

Stephan Mejdell, avdelingsleder for miljø- og skadesanering i Norsk Gjenvinning Entreprenør AS, mener det er for liten kunnskap om asbest i befolkningen.

   – Vi har noen oppdrag fra private, men jeg har inntrykk av at mange gjør arbeidet selv. Dette gjør de sannsynligvis fordi de ikke vet hvilken helserisiko de utsetter seg for. I tillegg får både takstmenn og håndverkere for liten opplæring i dette.

Han påpeker at man er i risikogruppen hvis man oppholder seg i områder som har en høyere konsentrasjon enn normgitte verdier, men alt bygger selvsagt på dose over tid. 

– Normalt tar det fra 20 til 40 år før man får en diagnose på asbestrelaterte sykdommer. Frem til 2011 var det de over 55 år som fikk diagnose grunnet lang latenstid, sier Mejdell. Denne statistikken nå er i ferd med å endre seg.

– Vi ser at stadig yngre mennesker får diagnosen. Dette kan skyldes tidlig eksponering eller store doser over kort tid. Ved større konsentrasjoner vil latenstiden være kortere.

I gulvfliser og avrettingsmasse

Til tross for at det har vært forbudt å bruke asbest i Norge i snart 40 år finner vi fortsatt asbestholdige forekomster i en rekke materialer. Hvor mye det er snakk er det ingen som vet, men i følge Mejdell, er det grunn til å tro at vi fortsatt har det rundt oss i forholdsvis store mengder.

– Når vi vet at asbest er benyttet i mer enn 4 000 forskjellige materialer skal det noe til å fange dette opp.  Det er også en av årsakene til at det ikke finnes noen statistikk på hvor mye asbestholdig avfall som blir levert til deponering årlig.

Han forklarer at det i en bolig som er satt opp før 1980 kan finnes asbest i gulvfliser, flislim, rettemasse, rørisolasjon, vinduskitt, platekledning i fyrrom og vaskerom og i ventilasjonskanaler. I tillegg kan huset være kledd med eternitkledning i yttervegg og tak, og under eternitkledning kan det være internit som vindsperre.

– Asbest kan også forekomme i boligblokker, da som asbesttråder i rørgjennomføringer. Disse er brukt for å utjevne ekspansjon i rørhylser ved temperaturforandringer i bygningsmassen.

NB!  Alle fyrrom bygd mellom 1940 og 1980 har asbest.